Knepent tap

Søndag var det klart for bortekamp mot Oppsal, et Oppsal som for få dager siden hadde slått ut Glassverket av cupen etter en skikkelig thrillerkamp med ekstraomganger.

Skrevet av henriette

Ville det at Oppsal hadde en hard og lang kamp i bena slå positivt ut for vår del? Eller ville de fortsatt ri på medgangsbølgen fra torsdagen og bare surfe videre? Oppsal stilte uansett ikke med to av sine beste spillere til kamp, nemlig Izabel Duda og Amanda Kurtovic, som begge var skadet. Så våre muligheter for å ta poeng ble vel ikke noe mindre på forhånd ved at disse to ikke var med. Men for all del, Oppsal har mange gode spillere å ta av, så her var det bare å brette opp ermene fra start.

Og for en start det nettopp ble! I de fleste kampene vi har spilt hittil så har vi fått en dårlig start og ligget under med flere mål allerede fra begynnelsen, og har hele tiden måtte jage i målprotokollen. Men denne gangen skulle vi snu litt på flisa. Vi tok nemlig ledelsen fra start, og var sågar oppe i en 9-5 ledelse ca. midtveis i første omgang. Dette først og fremst pga. at vi sto bra i forsvar + at vi hadde fart og hurtighet i angrepsspillet og turte å satse rett på mål. Ikke hver dag at Oppsal-treneren må benytte seg av to time-outer i løpet av de første 20 minuttene vel? Men det var faktisk tilfellet på søndag, og han var vel alt annet enn fornøyd med sine disipler. Nå hjalp tydeligvis disse to time-outene betraktelig, for plutselig var det bråstopp i angrepsspillet for vår del. Bakover så jobbet vi fortsatt bra, og Oppsal greide ikke å komme til allverdens mange sjanser, men når det som sagt sier bom stopp på målkontoen framover, så blir det vanskelig. Fra å lede 9-5, så gikk vi til pause med å ligge under 10-9, altså null mål de siste 10 minuttene.

Andre omgang begynte nesten like dårlig som første hadde avsluttet, dvs. vi fortsatte med å virkelig slite for å score mål. Oppsal slet dessverre ikke like mye på motsatt halvdel, så i takt med at vi bommet framover, så kunne de øke sin ledelse andre veien.  De ledet 15-10 ca.. 10 minutter ut i omgangen, og mange trodde vel at det her var game-over for for vår del allerede. Men plutselig så våknet det en eller annen liten behornet fyr inne i flere av Halden-jentene. Oppsal skulle jammen ikke slippe så lettvint unna på hjemmebane!
Dermed så startet en aldri så liten opphentingsperiode. Vi kom helt opp i kun to mål bak, før det igjen stokket seg framover. Oppsal reiste da igjen fra med 5 mål og 10 minutter igjen å spille, og de fleste var vel nå helt sikre på at dette var avgjort. Men nok en gang greide tøffe Haldensere å reise seg igjen – nesten. For det ble bare nesten denne gangen også. Da sluttsignalet gikk så var vi nok en gang bare fattige to mål bak. Og det etter nok en kamp hvor vi misbruker alt for mange klare målsjanser. Greit nok at frøken Sundfør Tømmerbakke i Oppsals mål er en god keeper, men vi MÅ bare bli flinkere til å sette ballen i mål, ikke servere motstanderens keeper enkle redninger ved så mange anledninger.

Nok en gang, så viser vi dermed at vi henger med også de antatt beste lagene helt inn, og kan gi hvem som helst god kamp om poengene. Men samtidig så mangler vi også rutinen og erfaringene til å avgjøre slike jevne kamper til vår fordel. Noe det ikke er annet å gjøre med enn å trene, trene og atter trene slik at vi en dag virkelig blir gode nok til å også vinne slike vippekamper.
Martine ble kåret til vår beste spiller, og hun ble også kåret til rundens beste spiller på håndballbørsen også. Morsomt, Martine! Samtidig ble Halden Topphåndball’s Andreas Folkstrand kåret til herrenes beste spiller denne runden, så dermed kan vi vel si at Halden virkelig fikk markert seg på håndballkartet denne helgen – selv om vi så gjerne heller skulle hatt disse to poengene her med hjem til Halden… Men nye kamper og nye muligheter, jenter!’

Lager: Hanne, Tone, Pernille, Ann-Helen, Julie, B, Cecilie, Melanie, Marte, Mina, Martine, Merethe, Mette og Malene…. noen som sa noe om mange navn på M her eller…..?